Har du noen gang spurt deg selv, hvorfor?

Man kommer som regel til et punkt i livet hvor ting bare faller på plass og man skjønner poenget bak det man har gjort, det man gjør og hva som ønskelig vil skje i fremtiden. Når man kommer til dette punktet er temmelig individuelt, men jeg skal prøve å gjøre det litt lettere for deg. Har du noen gang spurt deg selv hvorfor du gjør det du gjør?

Jeg vet ikke om dette gjelder for alle, men de fleste som begynner å trene gjør det for å se bedre ut. Vi trenger ikke lyve lenger og spesielt ikke for oss selv, for dette er opplagt. Dette er ikke noe galt i seg selv og det vil alltid være en underliggende faktor enten man spiller fotball på toppnivå, eller trener styrke tre dager i uka, men det er ikke nok.

”Jeg vil se bra ut, trener og spiser for å se bra ut og hele livet mitt dreier seg om dette”

Noen som kjenner seg igjen? Jeg antar det og jeg kan definitivt sette meg selv inn i den kategorien når jeg ser tilbake. Jeg har vært der og vet hva det dreier seg om og det er lett å falle inn i den kategorien når man begynner å se at det man gjør fungerer og fysikken endrer seg. PROBLEMET er at det er utrolig lite målbart og det er også et utgangspunkt som trolig vil drive deg til vanvidd med tiden. Grunnen til dette er at vi mennesker ALDRI blir fornøyd. Vi ser alltid etter noe bedre, selv om det vi er og har i dag trolig er mer enn bra nok, men ikke for oss selv. Det er nettopp her problemer ligger når målet er å se bra ut, for de fleste får ikke målt dette på noen måte og man blir blind for sannheten på jakt etter noe bedre.

Vi må selvsagt skille mellom de som trener for å konkurrere i kroppsbygging/fitness og de som ikke har planer om å gjøre det, hvor førstnevnte på en måte for bekreftet om de har lykkes eller ikke (til en viss grad), mens sistnevnte stort sett ender opp i en evig sirkel av uvisshet og frustrasjon.

At mange faller av etter en kort tid med trening er ikke akkurat noe nytt, men jeg håper du ser en sammenheng her? Selvsagt er det mange som faller fra, ikke nødvendigvis fordi de ikke har fremgang, men fordi fokuset i utgangspunktet er feil.

Mål som betyr noe – for DEG!

Hvorfor er det alltid noen som ser ut til å klare seg år ut og år inn med trening uten spesielle tilbakefall? Vi ser dem som regel i toppidretten, men også blant en del treningsentusiaster for øvrig. Fellesnevneren er som regel at disse har mål som betyr noe for seg selv og ikke hva de tror alle andre forventer av dem. Klart, det er unntak, men som regel er dette basert på å PRESTERE og det å blir bedre på spesifikke områder.
Dette kan selvsagt også gjelde estetisk, men igjen, det er temmelig lite målbart jo lenger ut i treningskarrieren du kommer og du vil trolig aldri bli fornøyd.

Hva om du fra nå av starter å basere treningen på å bli sterkere? Øke makksstyrken i knebøy, markløft, benkpress og chins? Melde deg opp til halvmaraton og kjøre på i den retningen, hele tiden pushe grenser for bedre tider og knuse psykiske barrierer.

Du må finne ut av dette på egenhånd

Jeg skulle gjerne gjort det for deg, men når det gjelder hovedmål for DEG, så er det kun DU som kan grave inn i deg selv om hente ut den eller de faktorene som gjør trening verdt å gjennomføre.

Du trenger ikke bli verdensmester eller vinne over andre på noen måte. Vinner du over deg selv og gjør ting du ikke før trodde var mulig for deg, enten det er å løpe fortere eller løfte mer, så skal jeg love deg at følelsen av suksess bruser gjennom blodet tusen ganger så kraftfullt enn hva litt større biceps vil gjøre.

Noe som er ganske så hyggelig er at om du går inn for prestasjonsmål, vil fysikken du ønsker komme som en bi-effekt, så hva er best? Alltid jage etter en bedre fysikk og ende opp med psykiske problemer, eller knuse barrierer og i tillegg ha en flott fysikk som står i stil med prestasjonene dine?

Ditt valg.

Jeg vet hva jeg velger.

Ta kontakt om du er klar for å bryte barrierer!

Eirik Sandvik

eirik@eiriksandvik.com

www.eiriksandvik.com

Popularity: 9% [?]